2014-15-laget ble ikoniske på Hamar. De spilte seg inn i hjertene til publikum på en måte få andre utgaver av Storhamar har greid! Her får du hele oversikten og hvor det ble av dem!
Ikke lest de to første innnleggene i denne serien? Del 1 finner du her og del 2 her!
Andrew Engelage
Den canadiske målvakten fikk en treg start, men spilte seg voldsomt opp etterhvert og står igjen som en av de mest solide puckstopperne i klubbens historie. Etter sesongen på Hamar dro han videre til Italia og ble mester der med Ritten. Han var også en tur i BIK Karlskoga før han endte i DEL hos Krefeld. Der stoppet karrieren på grunn av skade i 2018.
Daniel Jørgensen
Daniel var reservekeeper, men fikk en del kamper da Engelage var ute og sikret blant annet en viktig seier på Jordal. Han måtte legge opp sesongen etter, men satset i stedet på en trenerkarriere og er godt kjent i Storhamar i dag som keeper og video-coach i klubben og på landslaget!
Erik de la Rose
En av de som kom til SIL for å få fart på karrieren igjen og kvitterte like godt med å sette assistrekord for backer i klubben med 48. Han ble i klubben i to sesonger til før han la ut på proffeventyr i Tsjekkia hvor han spilte for Dukla Jihlava, Vitkovice og Sparta Praha! Etter en sesong i Västerås vendte han tilbake til Hamar hvor han avsluttet karrieren i 2022.
Patrik Bäärnhielm
Etter flere gode sesonger på Lillehammer hadde turen gått til Sparta og senere Stavanger. Der hadde det stoppet opp litt og han endte i 1. divisjon med Ringerike. Derfra ble han plukket opp av Storhamar som manglet backer og han blomstret som i tidligere tider. Ble i klubben i to sesonger til deriblant som spillende daglig leder! Har hatt roller i Gjøvik og Lillehammer senere.
Lars Løkken Østli
En av de beste backene Storhamar har produsert selv og godt etablert brikke i laget da denne sesongen kom. Han leverte sin poengmessig beste sesong i karrieren her med totalt 36. Han fortsatte karrieren fram til 2019 da skader satte en stopper for videre spill. Han fikk drakta si i taket høsten etter.
Jimmy Andersson
Karlstadgutten hadde rukket å gjøre hamarsing av seg etter fire sesonger med opp og nedturer i gult og blått. En solid defensiv brikke i mannskapet. Med unntak av en sesong i Frisk ble han værende i SIL til karrieren tok slutt i 2022. Han hadde et lite comeback i Kongsvinger i vår og hjalp de til opprykk.
Adrian Saxrud Danielsen
Hamargutten hadde etablert seg i laget i løpet av fire sesonger. Slet litt med skader denne sesongen og dro videre til danske Herlev sesongen etter. Fartet litt rundt i de neste årene og var innom Stjernen, Tingsryd, Lillehammer, Innsbruck og Sheffield Steelers før han returnerte til SIL i 2022. Har nettopp skrevet under ny toårskontrakt nå.
Andreas Øksnes
Han mistet nesten hele ligasesongen med skade, men kom tilbake til avgjørelsen og scoret i comebacket. Han spilte en viktig rolle på vegen mot finalen, men var nok noe hindret av fraværet. Med unntak av et par sesonger i Vålerenga ble det Storhamar karrieren ut på backen som ga seg i 2023.
Magnus Eikrem Haugen
Selv om han bare var 18 år da sesongen startet hadde han allerede vært innom a-laget i tre sesonger. Han fikk et gjennombrudd her og spilte nesten alle kampene. Han ble i moderklubben i to sesonger til før han fortsatte i Stjernen med et lite avhopp til fransk hockey.
Simen Løvhaug Hansen, Anders T. Braavold og Stein André Hagen fikk også noen kamper på backplass. Løvhaug Hansen fikk flest og scoret blant annet et mål i semifinalen mot Sparta, før han i neste kamp sto ute og solgte parkeringsbilletter! Braavold la opp tidlig i sesongen, mens Hagen etterhvert fortsatte karrieren på Lillehammer hvor han også slo seg ned.
Christian Larrivée
Han trenger vel knapt noen nærmere introduksjon. Dette var hans beste sesong poengmessig i karrieren og de 94 poengene han samlet holdt til tangering av Ole Eskild Dahlstrøms klubbrekord! Fortsatte karrieren i Storhamar til 2021 da han la opp. På veien fikk han endelig løfte pokalen i 2018 og gjorde et lite comeback sammen med flere av lagkameratene herfra hjalp han Kongsvinger opp i 1. divisjon i vår.
Joakim Jensen
En annen klubblegende som leverte karrierebeste denne sesongen 36 mål ble det totalt på sniperen som hadde kommet til klubben 2007 og ble værende til han la opp i 2019. Sammen med rekkekameratene Eirik Skadsdammen og Christian Larrivée gjorde han comeback med Kongsvinger i 2. divisjon i vinter og hjalp de opp i 1. divisjon!
Eirik Skadsdammen
Med 18 sesonger og 907 kamper i gult og blått er Eirik fra Lundersætra på Finnskogen en av de store i klubbhistorien. I likhet med rekkekompisene leverte han sine beste tall i karrieren denne sesongen med 29 mål og 67 poeng! Fortsatte i SIL i tre sesonger til før det var slutt på toppkarrieren, men fortsatte å spille for Storhamar 2 og senere Kongsvinger.
Jacob Berglund
Han var klubbløs og ble hentet inn til klubben på anbefaling fra kompisen Linus Johansson litt ut i sesongen. Under Alexander Smirnovs ledelse slo han ut i full blomst og scoret 32 mål! Etter ytterligere en sesong i Storhamar gikk turen ut i verden til spill i Sveits og Tyskland. Et kjapt utlån til sluttspillet i 2018 ga han et NM-gull før turen gikk ut igjen til spill i KHL med Riga, Neftekhimik, Chelyabinsk, Severstahl og Barys. Han fikk også landskamper for Sverige før han returnerte til SIL i 2022!
Linus Johansson
Han kom til Storhamar for å få fart på karrieren som hadde kjørt seg litt fast på nivå tre i Sverige. Her blomstret han og var blant lagets beste og viktigste spillere i denne magiske sesongen. Han dro videre til Mora sesongen etter og ble plukket opp av Djurgården. Senere ble det spill i Färjestad på senteren som nå er kaptein i klubben og fast inventar på Tre Kronor med spill i både VM og OL! Han hadde også en sesong i KHL. Broren Joel spilte for SIL i 18-19-sesongen.
Luke Moffatt
Sesongens folkespiller hadde vært på prøvespill i Frölunda og var en meget solid tilvekst. «Lucky Luke» ble raskt en publikumsfavoritt og en litt original type som etter sesongen dro til Australia for å fortsette sesongen gjennom sommeren. Han spilte senere i Italia, Frankrike og Irland før han la opp i 2019.
Mads Hansen
En av de store i norsk hockeys historie hadde vendt tilbake til Storhamar fra Brynäs i 2013. Denne sesongen ble preget av skader og den ble også hans siste, likevel en viktig bærebjelke og leder i laget. Ble senere sportssjef i klubben og på Wang. Sønnen Isak debuterte for SIL i 2020.
Lars Erik Hesbråten
En nyttig allround spiller som ble benyttet som back for første gang denne sesongen, en rolle han skulle fylle stadig oftere i årene som kom. Holdt det gående i gult og blått fram til 2019 da han flyttet hjem til Kongsvinger og ble spillende trener der.
Pål Johnsen
En av de aller største i klubbhistorien fikk en fortjent opptur som avslutning. Det ble en mer beskjeden rolle enn 38-åringen hadde vært vant til i en gullkantet karriere, men han fikk føle på kjærligheten fra folket og ble behørig takket av i siste hjemmekamp. Han hadde senere et par sesonger som assistent-trener for a-laget. Sønnen Martin fikk sin første seniorsesong med SIL i vinter.
Martin Gran
Ung og lovende spiller fra egne rekker den gangen som som oftest spilte i tredje og fjerderekka. To sesonger senere dro han utenlands og spilte et par år i Alpeligaen før han vendte hjem og spilte for Lillehammer hvor han fikk skikkelig fart på det. Spiller i Stavanger Oilers nå.
Ole Petter Øvergaard
En av de unge og egne som fikk en god del tillit denne sesongen. Han scoret ett mål på 55 kamper og spilte U20 VM rett før jul. Etter sesongen valgte han imidlertid bort hockeyen. Fikk senere flere sesonger i Grüner med blant annet åtte kamper i eliten!
Flere unge spillere fikk prøve seg og spilte tildels fast i de lavere rekkene. Anders Gulliksen debuterte denne sesongen og spilte 29 kamper og noterte seg for ett mål, Vetle Lindstad la ned solid innsats i fjerderekka gjennom det meste av sesongen, ofte sammen med Jørgen Langdalen og Simen Sveen. Simen Hulleberg fikk karrierens eneste seniorkamp på høsten, mens svenskehentet Daniel Despotovic ikke ble all verden og samarbeidet ble avsluttet etter bare to kamper.
Ettermæle
Sesongen endte til slutt uten titler, men husker fremdeles som helt spesiell både av spillere, fans og folk rundt klubben. Flere holder den som større enn noen av de som har endt med pokaler og jubel. Lettelsen og gleden over at katastrofen ikke bare ble unngått, men faktisk snudd til en enorm boom er en sentral faktor. At laget spilte morsom og fin hockey og hadde mange typer folk ble glad i er en annen. Alt falt sammen på en slik måte at byen og distriktet ble nyforelsket i Storhamar og hockey på en måte man ikke hadde sett maken til siden de brennhete dagene rundt OL! Uansett årsak så klarte man å knekke koden for å få folk på kamp og engasjere seg i klubben. Det henger med til dags dato, det å gå på hockeykamp er ikke bare en aktivitet for menigheta og ellers når det er noe stort. Det har blitt en folkeaktivitet i alle lag av befolkningen.
I de ti foregående årene, altså sesongen 2004-05 til og med 2013-14 møtte totalt 571 164 tilskuere fram til 270 serie og sluttspillkamper. I tiåret som startet med denne sesongen og endte med forrige sesongs dobbeltseier var hele 1 031 201 mennesker innom for 261 hjemmekamper (CHL ikke medregnet) og de i en periode som halvannen sesong var begrenset av, eller i sin helhet forsvant, på grunn av pandemien! Snittet pr. kamp økte altså fra 2115 i det foregående tiåret til 3950 i det neste! For å sette det i perspektiv var det høyeste snittet i en enkelt sesong før 14-15 3731 helt tilbake i 1994-95! Det er det aller viktigste som står igjen etter denne magiske sesongen!
Sugen på sesongkort? Onsdag åpner vi salget for alle!
