I den kommende sesongen er det ti år sida Storhamar reiste seg fra randen av grava og til en ny hverdag fylt med gul og blå jubel fra massene. Vi minnes sesongen med et tilbakeblikk i tre deler. I del to ser vi på de magiske månedene da alt løftet til himmels – nesten!
Fikk du ikke med deg den første delen? Les den her!
Folkebevegelse mot toppen!
Etter at Storhamar hadde tapt fire av de fem første seriekampene og bare hadde nykommeren Kongsvinger bak seg på tabellen var det ikke lett å se at det skulle bli gulljakt av det. Så, plutselig, løsnet alt og publikum hang seg på i en jubelbølge som skulle skvulpe opp på fjerne strender utover Europa! Laget som var bygd på billigsalg begynte å bli samspilte, det løsnet for flere som hadde stått i stampe og de som måtte bidra bidro til gagns! Christian Larrivée, Joakim Jensen og Eirik Skadsdammen gikk i front med karrierebeste. Trioen Linus Johansson, Jacob Berglund og Luke Moffatt ble en produktiv og sjarmerende enhet som folket trykket til sitt bryst. Bakerst på bana lærte etterhvert Andrew Engelage å håndtere vinklene på den store isen og ble en matchvinner av dimensjoner. På benken sto Alexander Smirnov med ei magisk verktøykasse og fikk fikset opp både unge lovende og gamle slitere! Storhamar føk oppover tabellen og begynte for alvor å true med å bryte inn i toppen. Ikke bare medaljeplassene, men selve gullplassen! Det ble bekreftet med en taktisk prestasjon i mesterklasse da Stavanger Oilers ble slått 2-1 i egen lekegrind i starten på adventstida. Selv om det ikke var snakk om mætt fjøs hver gang trykket publikum laget til sitt hjerte og tendensen var klart stigende. Selv mot ufasjonable motstandere som Manglerud Star løste nærmere 3000 billett, nesten det tredobbelte av det “vanlige” i en sånn kamp! Da Vålerenga kom på besøk i romjula tok det fullstendig av! Hamar OL-Amfi, som det fremdeles het den gang, hadde kun ved ett tilfelle tidligere vært utsolgt til en seriekamp. Det var åpningskampen mot Stjernen tilbake i 1992. Nå, 13 år senere dukket 7109 tilskuere opp og jublet hemningsløst over 4-2-seieren som ga de gule og blå full kontakt med lagene foran seg! Tankene om at man måtte legge ned driften til jul var revet i fillebiter og spredd for vinden. En ny vår sto for døra og den skulle bli vakker!
Farvel til det gamle
En del av suksessoppskriften var måten Storhamar hadde reist seg på. Det hadde ikke vært noen henvendelser til kommunen om støtte, klaging på forholdene eller forsøk på å dytte ansvaret for misæren på noen andre. Klubben hadde brettet opp ermene og klart det sjøl, med hard jobb, kløkt og en dose flaks som man gjerne trenger! 2015 startet med en ny hockeyfest i hallen på Hamar Vest. En tidlig seriefinale mot Stavanger sto på menyen og tre poeng der ville meldt de gule og blå på i gullkampen for alvor. Det ble litt for mye, nervene lå tjukt utapå og rutinerte siddiser vant ganske enkelt 5-1. Storhamargutta reiste seg på ny og fullførte med stil, rett nok ikke til gull men en solid sølvmedalje og stor optimisme inn mot sluttspillet! Som et oppgjør med fortida ble dragen som hadde fulgt klubben i navn og grafikk siden 1998 pensjonert. Nye drakter med det gode gamle SIL-merket på ble lansert i tide til kvartfinalen mot nabo Lillehammer, som forøvrig ble feid ut med 4-0 i kamper og med en liten hilsen til slutt:
View this post on Instagram
Sparta i semifinalen ble en ny maktdemonstrasjon. I fire kamper ledet sarpingene med to mål, kun en gang klarte ikke Storhamar å snu til seier og serien ble avsluttet med mætt fjøs og finaleplass en vakker søndagsettermiddag! Ikke bare finaleplass heller, seieren betydde at uansett hva som skjedde skulle Storhamar ut i Europa neste sesong for på den tida hadde Norge to plasser i et langt større CHL!
Folkets sølvgutter!
Reisen klubben hadde vært på denne sesongen hadde vært verdig en plass på det store lerretet. Et helteepos med en skikkelig Hollywood-avslutning med pokal, medaljer og triumferende musikk. Nå er det gjerne slik i det virkelige liv at Hollywood-slutt ikke er så vanlig og det ble det heller ikke for Storhamar denne gangen. Et er en høydramatisk finale mot Stavanger måtte de til slutt strekke våpen etter sju kamper. En dramatisk og emosjonsladet serie hvor Pål Johnsen ble takket av etter 18 sesonger med stående applaus og fuktige øyne på 7000 tilskuere. Dramatikk med jevne kamper, kontroverser, munhuggeri og alt som hører med. Christian Larrivée herjet og ble kåret til sluttspillets beste spiller, tross at Storhamar til slutt måtte gi tapt med 4-2 i den siste og avgjørende kampen. Da laget ankom Hamar langt utpå kvelden gikk det
rykter om at det var en del folk på Stortorget som ventet på dem. Da bussen rullet fram kunne man skue utover et folkehav som skapte et av de vakreste øyeblikkene i klubbens historie! De feiret ikke sølvet, men at Storhamar hadde reist seg fra asken og vunnet hjertene til hele Hedmarken på ny! Akkurat det var en større premie enn noen kongepokal!
Har du planer om å skaffe deg sesongkort? Les denne:
