Få ting er så knyttet opp mot identitet, stolthet og klubbfølelse enn draktene! Nye design vekker alltid stor interesse og det er sterke meninger både for og mot når noe nytt kommer. Lørdag ser vi tilbake i klubbhistorien da vi stiller i helt egne drakter til Hockey Classic på Lillehammer! Mens vi venter på lanseringen av disse tar vi et dykk i Storhamar-draktenes historie!
Nødløsninger i ymse farger
Da Storhamar spilte sine første uoffisielle hockeykamper på vinteren 1956-57 (altså før hockeygruppa var offisielt konstituert) hadde de ikke egne drakter. Forbundet var imidlertid behjelpelige og lot den nystartede klubben på Hamar låne landslagets drakter! Dermed var det altså Storhamar i rødt, hvitt og blått med isbjørn på brystet som gjaldt for noen kamper til de fikk ordnet sine egne drakter. De ble forøvrig til ved et rimelig innkjøp av grått restemateriale fra Ramah, datidens store lokale produsent av sportstøy, og sydd av spillernes mødre. Ustyrt med en påsydd S i rødt var den første hockeydrakta til Storhamar et faktum.
En klassiker blir født
Noe mer permanent måtte selvsagt til når man fikk på plass en ordentlig rink og skulle i gang med seriespill. Igjen var en avtale med Ramah (ja, det er Hamar baklengs, en populær måte å navngi bedrifter på i den tida!) som ble hjelpa! De hadde et sett med svarte gensere tilgjengelige til rimelig pris og med et par gule striper påsydd over bryst og armer ble en av de mest ikoniske draktene i klubbhistorien til! Bukser og strømper ble igjen produsert av mødrene! Disse var med i nesten ti år og ble ikke avløst før i 1967 da en ny klassiker overtok.
Ruina på brystet
Den neste Storhamar-drakta ble den første med klubbmerket på prominent plass! Disse trøyene var gule med svarte skuldre og svarte striper på ermene og rundt livet. Rødt gjorde også sitt inntog som tredjefarge på krage og nummer. Draktene fikk være med på både NM-gull for guttelaget og hele vegen opp i 1. divisjon før de fikk fri. Videreutvikling av disse i mer moderne materialer fulgte i de neste årene. Rødt fikk en stadig større plass og i de to første sesongene i den øverste divisjonen var faktisk reservedrakta rød og gul! Deretter fulgte en mer moderne variant med Storhamar på skrå over brystet og enkel stripe rundt livet og ermene. Den drakta fantes både i gult og svart, men snart skulle det komme en større endring.
Evig gule og blå
Svart og gult hadde blitt innarbeidet som hockeygruppas farger. De øvrige lagidrettene i SIL spilte imidlertid i gult og blått og det var et klart ønske fra hovedlaget at også hockeyen skulle følge resten av klubben også der. Ønsket ble etterkommet og da SIL igjen var tilbake i det fine selskap var det gule og blå drakter som gjaldt. Først ble bare svart byttet med blått i det foregående designet, men etterhvert kom det nye versjoner og fra midten av 80-tallet designet som skulle følge laget gjennom 13 sesonger, med noen små endringer i detaljene. Dette ble selve Storhamar-drakta for alle som vokset opp på 80 og 90-tallet. Et enkelt standarddesign fra Tackla, som også ble benyttet av blant andre Leksand, Timrå, Björklöven og Tappara i våre naboland. Et par sesonger gikk man for gule bukser til, noe som vel aldri ble noen kjempehit. Enkelte sesonger var ermene blå, men for det meste var drakta i hovedsak gul med bred blå stripe over skuldrene og ned over ermene. Ruina var tilbake på drakta, men etterhvert som sponsorene ble flere ble klubbmerket mindre! I starten fantes den også i en blå versjon til reservebruk, men da MS gikk over til å spille i grønne trøyer forsvant også den helt.
Flammer og drager!
Etterhvert ble man obs på at drakter hadde en større verdi enn bare å kle opp laget. Det var en interesse for de i markedet og publikum ønsket seg drakter de kunne ha på tribuna når de støttet laget. Supporterutstyr var mer enn et skjerf med klubbnavnet på og folk var klar for å bruke penger på capser og gensere med klubbmerker på. Man så at stadig flere gikk med ustyr fra NHL hvor kule tilnavn og logoer var populære. Dermed kastet Storhamar seg på trenden som hadde nådd Sverige og tok tilnavnet Dragons. Draktene gikk fra straighte og praktiske til outterete varianter med flammer i blått og rødt og en stor drage på brystet! Dragen ble etterhvert mindre, men flammene fortsatte i nye varianter. Blå drakter dukket også opp og ble brukt som alternativ, selv når man ikke møtte lag hvor fargene kolliderte.
Nye design hver sesong
Tidligere hadde et draktdesign gjerne mange sesonger i seg. Etterhvert ble det oftere utskiftninger og varianter til enkeltkamper. De første alternative draktene kom i 2004 og var et fantasi-retro design med Storhamar på skrå over fronten. Ved 50-årsjubileet ble en egen logo tatt fram og draktene var inspirert av de første ordentlige, de med striper over brystet. Nye design kom til og flammene var historie. De varte gjerne par-tre sesonger før noe nytt ble tatt fram. Ei stund var mørkeblått inne på paletten, men de ble aldri noen hit. Med egne designerspirer i hus var det nok av ideer og nye drakter ble tatt fram for hver sesong. Draktauksjoner, hvor klubben solgte de kampbrukte draktene hjalp nok til på den iveren. Etterhvert har det også blitt egne drakter i treningskampene, hvor det gjerne går litt utenom tradisjonene, og nye drakter til sluttspillet, CHL har egne drakter, Pride-drakter osv. I tråd med hockeyens tradisjoner har det mørke, altså blå, settet i stadig større grad blitt hjemmedrakter de senere åra.
Slik vil det fortsette å utvikle seg med trender og tradisjoner hånd i hånd. Lørdag er det duket for en ny-gammel variant. Hvordan den ser ut får du se onsdag formiddag når vi lanserer den!
