Lars Bergseng er en kar som står sterkt i hockey-historien både på Hamar og Lillehammer. De fleste godt voksne SIL-fans husker godt den store goalgetteren både som helt gjennom andre halvdel av 80-tallet og som litt av et mareritt å møte da han gikk i front for moderklubben da de etablerte seg på toppnivå i starten av 90-åra. Færre vet nok at han hadde en sentral rolle i Storhamar-laget som rykket opp til daværende 1. divisjon for å bli i 1982!
På Hamar skjedde det spennende ting sommeren 1981. Ishallen sto klar til innflytning og klubben hadde fått på plass en erfaren og habil trener i Hans Westberg. De hadde et solid mannskap og var store favoritter til å oppnå målet sitt: rykke opp i 1. divisjon og bli der! Samtidig satt en veldig talentfull 17-åring på Lillehammer og ville vise fram sine ferdigheter på en større scene enn 3. divisjon-spill på Stampesletta. Ønsket var å følge etter storebror Arne til Furuset, drømmen var å bli profesjonell hockeyspiller, men skolegangen måtte avsluttes først. De to ambisjonene skulle møtes på en lykkelig måte: Den unge Lars gikk for togpendling til og fra Hamar som et mellomsteg. Det var en løsning som endte med at begge parter oppnådde sine drømmer med hverandres solide hjelp!
At den yngste av Bergseng-brødrene var en målgarantist er godt bevist. Faktisk er han den eneste i SIL-historien med over 150 kamper som har over ett mål i snitt per kamp! Man visste godt om ferdighetene hans allerede. I et mjøsderby to sesonger tidligere hadde den da 16 år gamle gutten scoret tre ganger og dominert stort, selv om laget hans tapte 8-6. SIL tok i mot ham med åpne armer og Westberg fikk det beste ut av sin nye målscorer. Han hadde vist seg fram allerede i treningskampene og scoret mål i samtlige 10 av dem, inkludert et hattrick mot 1. divisjons-giganten VIF! Mot variable forsvar i 1. divisjon gikk han helt berserk. To mål i den offisielle debuten borte mot Siddis ble fulgt av de to første offisielle scoringene i Storhamar Ishall da Grüner ble slått. Etter seks runder sto han med 11 mål, før det ble bråstopp. De neste fire kampene bød bare på ett mål til sammen.
Det ble mye måljubel for Storhamar denne sesongen. Lars Bergseng (med gitter og drakt nummer 5) involvert som vanlig!
Rett på nyåret holdt Storhamar på å rote det ordentlig til for seg. Foran 40 tilskuere på Jordal Amfi lå storfavoritten under med 4-1 etter to perioder og trengte sårt nytenning. Det fikk de fra unge Bergseng som banket inn tre scoringer da de gule og svarte snudde til 6-4 i tredje! Nå kom målene jevnt og trutt igjen og på en ny visitt på Jordal et par uker senere tok det helt av. Storhamar vant en spinnvill kamp mot Oppsahl med 16-6 og nettet fem ganger! I starten av februar begynte opprykket å bli mer og mer klart. Lars Bergseng ladet opp til opprykksfest med et hattrick til hjemme mot problem-motstander Skeid. En seier til og opprykket var klart.
Det tok litt tid før det løsnet både for laget og toppscoreren hjemme mot svake Årvoll og etter første periode sto det bare 1-0, takket være et mål fra Per Arne Kristiansen. Først halvveis ut i midtperioden fikk Lars fulltreff og økte til 4-1. Innen perioden var omme hadde han scoret tre ganger, men var aldeles ikke ferdig! Han kopierte bragden fra noen uker tidligere med å øke til 10-3 og 12-3. Så, på de siste 50 sekundene la han på to til! Sju fulltreffere og full opprykksfest på Hamar Vest! De siste tre kampene gikk litt på hengsleng, men den digre lillehamringen rasket med seg tre mål til og stoppet på meget pene 35 mål på 22 kamper
Opprykket er sikret!
Med en slik dominans ville selvfølgelig Storhamar ha med seg Lars opp i 1. divisjon, men det var aldri aktuelt. Han hadde ambisjoner flere steder enn på hockeybana og Oslo var neste stopp hvor hockey skulle kombineres med skolegang. Der fikk han være med på å bli både serie og norgesmester i debutsesongen, men også to sjokktap mot Storhamar underveis! I 1984, da Storhamar begynte å satse for alvor vendte både han og storebror Arne snuta nordover igjen og var sentrale skikkelser i Lasse Beckmans mannskap som tok sølv i serien og nådde sluttspill for første gang. Han kom og gikk litt, men rakk 158 kamper i Storhamar-drakta og scoret 160 mål! Noen titler fikk han imidlertid ikke med seg på Hamar, men det tok han igjen med moderklubben i 1994…
Lars og broder Arne i del to av Storhamar-karrieren på slutten av 80-tallet!