Først over Brøttumsbakkene, senere Mjøsbrua har det gått mangt et flyttelass med hockeyutstyr I lasta! Å bytte Lillehammer mot Storhamar, eller omvendt, har vært en av de vanligste overgangene i norsk hockey! Hele 45 spillere og to trenere har spilt for begge lagene og vi har sett litt nærmere på disse som har spilt for begge!
Startet med ishallen
Storhamar og Lillehammer vokste opp sammen som klubber. Begge ble stiftet i 1957 og holdt sånn noenlunde samme nivå i de tidlige årene. Etter en tidlig boom I distriktet ble de snart de to eneste som holdt på med hockey rundt Mjøsa og samarbeidet ble dermed spesielt tett. Den første som meldte overgang mellom klubbene var SIL-gutten Jan Roger “Janne” Kristiansen. Han slet med spilletid i gult og svart og tok derfor et par sesonger hos naboen på slutten av 70 og starten av 80-tallet. Storhamar lå nok noen hestehoder foran og da de fikk egen hall i 1981 ble de uomtvistelig den ledende klubben og lillehamringer med ambisjoner så på den overgangen som naturlig. Lars Bergseng var først ute. Storebror Arne hadde allerede dratt til Oslo og Furuset, men foreldrene mente yngstemann pent fikk gjøre ferdig videregående før han dro etter. Dermed ble Storhamar en passe mellomlanding med dagpendling med tog til treningene. Etter en sterk sesong i 1. divisjon kom han seg etter til Furuset, men innen et par år var både han og bror Arne å finne i gult og blått. Tredjemann i stjernetrioen til Lillehammer, Øystein Tronrud hadde tatt turen i mellomtida. Alle tre rakk å bli publikumsfavoritter i Storhamar Ishall og folk fra Lillehammer reiste gjerne på kamp for å se på dem.
Unggutter motsatt veg
Før LIK fikk sin egen hall spilte de stadig oftere hjemmekampene sine på Hamar da kravet var at de måtte spille innendørs. En rekke spillere som ikke fikk plass på Storhamars a-lag spilte derfor på Lillehammer i stedet! Noen av de, som Karl Even Schøyen, Morten Andersen, Glenn Ryberg og Rudi Syversen mfl. hadde vært innom a-laget til Storhamar og fylte dermed på i statistikken. Ole Birger Mæhlum gikk «all in» og gjorde til og med døl av seg! Da Lillehammer etterhvert fikk egen hall og etablerte seg i eliten var det de tidligere Storhamar-gutta 2 x Bergseng og Øystein Tronrud som gikk i spissen. De fikk selskap av en og annen spiller som ikke fikk nok spilletid på Hamar, slik som Ketil Kristiansen. Senere ble dette også en mulighet for Simen og Christian Saxrud, Torkil Brustad, André Paulsen og Stein André Hagen.
Gamle stjerner og skolegutter
Mens det var som hetest i mjøsderbyene var det litt tabu å gå mellom klubbene. Den eneste som skiftet draktfarge fra gult til rødt i denne perioden var Åge Ellingsen, som dro nordover i 1994 etter betente kontraktsforhandlinger på Hamar. Den eneste som byttet motsatt veg var Tom Cato Myhre, sønnen til trenerlegenden Geir, som tok en rolle SIL i jubelsesongen 96-97. Noen år senere dro Pål Martinsen etter da han ikke fikk nytt tilbud fra SIL. Mest ståhei ble det da Ole Eskild Dahlstrøm tok turen seks mil nordover i 2005 og avrundet karrieren i Lillehammer-farger. Etterhvert fikk Lillehammer NTG-gymnas og egen hockeylinje. Der ble det produsert talenter i fleng som markerte seg på Lillehammers a-lag. Flere av dem vekket interesse på Hamar og tok turen når tilbudet kom. Johnny Bruun, Ola Johannessen og Knut Henrik Spets var pionerene i denne farten. Noen Hamar-gutter dro motsatt veg og gjorde det greit. Storhamargutten Anders Hage fikk sin seniordebut for Lillehammer.
Den store migrasjonen
De siste ti årene har flyttestrømmen stort sett gått en veg. Det har langt på veg blitt en vane at Storhamar har plukket inn de som har utmerket seg på Lillehammer en sesong eller to. Enten de har kommet direkte over, slik som Mikael Zettergren, Alexander Reichenberg, Christian Bull, Jacob Lundell Noer, Sondre Bjerke, Trym Gran og Sverre Rønningen, eller at de har vært innom en klubb eller to i mellomtida. I den kategorien finner vi Erik de la Rose, Patrik Bäärnhielm, Andreas Martinsen og Austin Cangelosi! Adrian Saxrud Danielsen var en tur innom Lillehammer i en sesong, men fant fort veien tilbake til Hamar igjen! Martin Gran ble en av de få som gikk motsatt veg, om enn via omveger, og etablerte seg som en solid brikke i OL-byens hockeylag.
To trenere
Lenny Eriksson kom til Storhamar som spiller i 1984 og ble ansatt som spillende trener tre år senere. Da hans periode stoppet brutalt med hjemmetap mot LM90 i den vonde 90-91-sesongen fortsatte han snart karrieren på Lillehammer. Der ledet han laget opp i Eliten og etablerte dem der før han dro videre til Sverige. I senere år tok Alexander Smirnov samme ruta og ledet klubben med stø hånd gjennom en svært vanskelig periode.
Alle gutta!
Av de 45 overgangene har 11 vært fra Lillehammer til Storhamar, 15 motsatt veg. 13 spillere har havnet på Hamar senere i karrieren etter å ha spilt for Lillehammer, 7 spillere har tatt veien nordover via andre klubber. 5 spillere med LIK som moderklubb har havnet i SIL, mens 17 har gått motsatt veg. Her er lista over alle som har spilt for begge klubbene: Janne Kristiansen, Lars Bergseng, Øystein Tronrud, Arne Bergseng, Karl Even Schøyen, Glenn Ryberg, Morten Andersen, Rudi Syversen, Ole Birger Mæhlum, Jan Erik Amundsen, Espen Larsen, Kurt Sandnes, Ketil Kristiansen, Åge Ellingsen, Tom Cato Myhre, Pål Martinsen, Johnny Bruun, Torkil Brustad, Anders Hage, Knut Henrik Spets, Ola Johannessen, Ole Eskild Dahlstrøm, André Paulsen, Martin Polivka, Jon Taarud Rømoen, Christian Saxrud, Simen Saxrud, Tommy Johansen, Erik de la Rose, Patrik Bäärnhielm, Mikael Zettergren, Christian Bull, Alexander Reichenberg, Stein André Hagen, Kjetil Martinsen, Adrian Saxrud Danielsen, Martin Gran, Sondre Bjerke, Jacob Lundell Noer, Trym Gran, Sverre Rønningen, Andreas Martinsen, Villiam Strøm og Austin Cangelosi. Lenny Eriksson og Alexander Smirnov har trent begge klubbene.
