I historiespalter som dette er det jo gjerne de store øyeblikkene, gode minnene og heltene som aldri glemmes som får spalteplassen. Som alle har følt på består jo idretten, og livet generelt av opp og nedturer og da er det på sin plass at man en gang i blant ser på de vondere minnene også. Dagens dato inviterer til det med flere kamper som står ut i fryktelig negativ retning. Vi ser dermed tilbake på tre braktap fra 26. november, hvor ett fremdeles lever i minnet i dag!
26. november 1978: Storhamar – Frisk 0-12
Storhamars største hjemmetap noen gang! Den andre sesongen i den øverste divisjonen ble en tøff affære. Der de hadde bitt godt fra seg i debutsesongen var de heller langt unna i den påfølgende sesongen. 10 seriekamper hadde gitt like mange tap, gjerne klare og stygge tap med mange mål mot: 4-9, 0-7, 3-11, 0-8, 0-6 for å nevne den grøvste halvparten. I den foregående kampen hadde man imidlertid vært veldig nære å ta poeng mot nyopprykkede Forward på Jordal. Det håpet svant med to sene mål fra en viss Petter Thoresen. Prestasjonen var likevel bra nok til at man hadde tro på en hederlig resultat mot topplaget Frisk. Sånn skulle det ikke gå. De gule og svarte hang brukbart med i en periode og gikk av med 0-2 på tavla. I løpet av to minutter i midtperioden hadde Frisks Trond Skar scoret to ganger og doblet ledelsen. Da han sent i perioden skaffet seg hattrick var det kjørt og gardina gikk ned. Storhamar sprakk som en ballong og Frisk fikk fritt leide. I følge rapportene kunne de scoret enda flere enn de sju de fikk inn, om de hadde stått på skikkelig. Det var åpenbart stor forskjell på lagene og det fikk man også se til slutt da regnskapet ble gjort opp. Frisk ble norgesmestere etter å ha gått ubeseiret gjennom sluttspillserien, mens Storhamar rykket ned etter soleklar jumboplass i kvalifiseringen.
26. november 1999: AK Bars Kazan – Storhamar 5-0
Den overraskende gruppeseieren i kvartfinalespillet i Continental Cup hadde sendt Storhamar på reise langt inn i Russland. En strabasiøs reise og tøff motstand gjorde sitt til at man ikke stilte med de største forventningene om seier. Det skulle bli tøft, veldig tøft for norske hockeyspillere på ordentlig bortebane! 5-0 er kanskje ikke en kjempesmell, men bak resultatet skjuler det seg at Jonas Norgren kanskje spilte sitt livs kamp i Storhamar-buret. Sjelden, om noen gang, har Storhamar blitt så til de grader herjet med og rundspilt som de ble i Kazan denne fredagskvelden. Tross iherdig innsats måtte Dragene fra Hamar bare innse at de hadde med en motstander å gjøre som holdt til flere hyller over dem på alt! Hele 68 skudd på mål noterte de grønne og røde seg for. Det sier litt om hvilken innsats nevnte Norgren leverte mellom stengene! Storhamar holdt unna i over 15 minutter, så kom det to kjappe mål og det var det. Faktisk holdt de nullen hele andre periode, før kreftene tok slutt. Uten å ta for hardt i la Kazan på tre mål til og skapte litt jubel blant de 4000 tilskuerene som var møtt fram for å se laget sitt. Det hører med til historien at Storhamar allerede dagen etter presset Lada Togliatti hardt og var nære å få med seg noe i en kamp som til slutt endte 3-5. Med 2-2 mot Neman Grodno fra Belarus i den siste kampen unngikk de til og med sisteplassen!
26. november 2001: Storhamar – London Knights 1-9
Tross at det nå har gått 23 år siden denne kampen er den fremdeles kontroversiell og en ingrediens man ennå kjenner smaken av i den lange historien mellom Storhamar og Vålerenga. Det er ganske enkelt en av de svarteste dagene i Storhamars historie og en hendelse man gjerne skulle vært foruten. Bakteppet først: Som regjerende norgesmester var Storhamar direktekvalifisert til semifinalen i Continental Cup. De hadde til og med fått æren av å arrangere. Vålerenga måtte starte i kvartfinalen og etter å ha slått ut Herning, Fredrikshavn og Reims var også de klare for langhelg på Hamar. På lørdagskvelden hadde de to norske storhetene barket sammen i en episk match. Storhamar var på full fart mot seier og ledet 5-3 et stykke ut i tredje. Så sprakk de fullstendig og slapp inn fire mål litt over åtte minutter. Drømmen om finale var knust på vondest mulige måte. Avansementet sto nå mellom VIF og britiske London Knights som var likt på poeng og hadde spilt 1-1 i åpningskampen. Vålerenga skaffet seg et enormt utgangspunkt da de knuste Minsk 9-3 på søndagsformiddagen. Kampen var for øvrig preget av en rekke stygge hendelser og kontroverser rundt dommeravgjørelser. Det belarussiske laget hadde til og med truet med å avbryte kampen og dra hjem. Det var en utrivelig stemning rundt dette allerede før Storhamar skulle i aksjon. Skuffede og slitne Storhamar-spillere hadde vel middels motivasjon foran den siste og, for dem, ubetydelige kampen. Et par yngre spillere fikk plass i troppen, ellers stilte de med fullt lag. Et toppmotivert London-lag gikk rett i strupen, de visste at de trengte å vinne med fem mål eller mer for å gå videre. Etter seks minutter hadde de scoret to ganger. Det ble snart 3-0 også og Storhamar valgte å bytte keeper. Norgren ut, Østberg inn og straks ble det 0-4. Vålerenga-lederne så hvilken vei det gikk og forlot hallen i protest og sinne. Rett nok reduserte Storhamar i overtall, men det ble ikke stort mer av det. Det vanligvis solide laget gikk i fullstendig oppløsning. Etter to perioder sto det 1-6, det ble snart 1-7 også. De prøvde med å ta ut keeper for å få inn et mål til og tenne litt håp, men det gikk selvfølgelig ikke. Det stoppet ikke før på 1-9 og det til da største tapet hjemme i CC Amfi var et faktum. London Knights tok seg til finalen i München hvor de ble nummer to ett fattig mål bak Zürich. Hjemme i Norge raste krangelen rundt hva som hadde skjedd i måneder og år etterpå!
Ikke bare tap
Før du mister alt håp om at det kan gå bra i Asker i kveld må det nevnes at Storhamar har vunnet flere enn de har tapt på denne datoen. Av 15 kamper har ni endt i seier. Sterke resultater som 8-7 mot Furuset (1989), 6-1 i Trondheim (1995) og 7-2 hjemme mot Frisk i Patrick Thoresens avskjedskamp før han dro tilbake til Russland i 2017 har også kommet på denne dagen
