NHL har sine original six, lagene som utgjorde hele ligaen mellom 1942 og 1967 da man satte i gang med utvidelser og doblet antallet i løpet av en sesong. Har vi noe liknende i Norge og hvem er det som kan sies å tilsvare disse lagene? Svaret er vel i bestefall “tja”, men vi har gjort et uhøytidelig forsøk likevel!
NHLs original six var ikke de originale NHL-lagene som sådan, de var helt enkelt de seks lagene som hadde økonomi og oppslutning nok til å stå løpet gjennom de harde 30-åra hvor flere klubber falt fra. De mektige klubbeierne sørget for seg og sitt og stengte ligaen for andre slik at det bare var disse klubbene som spilte i NHL i 25 år: Montreal Canadiens, Toronto Maple Leafs, New York Rangers, Chicago Blackhawks, Boston Bruins og Detroit Red Wings. Den dag i dag har disse klubbene en helt spesiell posisjon i ligaen som tradisjons- og kulturbærere.
Avgrensning
For å finne noe tilsvarende i EHL må vi sette noen avgrensninger på hvor vi starter opp og hvilke kriterier som skal gjelde. Det er jo tross alt ganske mange klubber som har lang fartstid i den øverste divisjonen og er faste innslag år ut og år inn med sterke tradisjoner og stamtavle. At den øverste divisjonen i Norge har opp og nedrykk er ganske forskjellig fra NHL hvor du er med videre så lenge butikken går rundt, for å si det på den måten. En rett linje gjennom mange år er dermed kun få klubber forunt å ha med seg. Faktisk er det kun en av klubbene som har vært med lenge som ikke på et eller annet tidspunkt har rykket ned fra den øverste divisjonen!
Et naturlig skille er slutten av 1970-tallet da klubber fra utenfor Oslo og nærmeste omegn tok til å etablere seg i øverste divisjon. Det har vært arrangert seriespill i hockey her til lands siden midten av 30-årene, men det var først rundt 40 år senere at det ble noe mer enn en trikkeliga i Oslo. Sesongen 1977-78 var den første i historien hvor halvparten av klubbene i serien ikke hadde adresse Oslo, det passer også vårt narrativ godt da det tilfeldigvis var Storhamars første sesong på øverste nivå! Videre må klubbene ha solid etablert seg og spilt i den øverste divisjonen i samtlige fem tiår med maks fem sesongers fravær siden de først tok steget opp. De må selvsagt også være tilstede i årets EHL-sesong! Hvor mange lag står vi igjen med etter de kriteriene?
De deltakende lagene i denne sesongen var: Frisk, Furuset, Hasle/Løren, Jar, Lambertseter, Manglerud Star, Sparta, Stjernen, Storhamar og Vålerenga. Allerede her begynner det å avtegne seg et bilde av kjente navn, men holder det helt inn?
De ubestridte
Vålerenga er selvfølgelig første lag som må settes på lista. De fikk sin første sesong i det som den gang het hovedserien i 1952-53-sesongen og etablerte seg tre år senere. Siden den gang har de spilt samtlige sesonger i øverste divisjon og blitt norgesmestere 26 ganger mellom 1960 og 2009. Alltid i eller i nærheten av toppen.
Uten nedrykk
Stjernen rykket opp i 1974 og tok seg til sluttspill med det samme og så seg ikke tilbake! De er inne i sin 50. strake sesong på øverste nivå i norsk hockey. De ble også den første klubben fra utenfor hovedstadsregionen til å løfte kongepokalen da de ble norgesmestere i 1981. Deres andre, og hittil siste, kongepokal ble vunnet i 1986. Også de er selvskrevne på lista!
Brokete aristokrat
Frisk Asker var den første av dagens EHL-klubber til å smake på spill på toppnivå i Norge. Allerede i 1946-47, den første fulle sesongen etter krigen, var de oppe en kjapp tur. Fram til slutten av 60-tallet ble det noen få visitter, men så endret en strategisk sammenslåing alt. Oslo-klubben Tigrene hadde arenautfordringer og slo seg sammen med Frisk som hadde hall, men svak rekruttering. Siden da har de hørt til Eliten, med noen få unntak i de harde 90-årene da de lå nede og enten var på nivå to eller spilte under navnet Asker Hockey i samarbeid med nabo Holmen. Fire NM-gull har det blitt på klubben fra millionærbygda.
Pionerene
Sparta har var den første klubben i Norge som spilte innendørs da de bygde Sparta Amfi i 1963. Fire år senere ble de det første laget fra utenfor hovedstadsregionen som rykket opp i 1. divisjon. Det gikk litt opp og ned i de tidlige årene, men fra 1972 var de noenlunde faste. Det ble rett nok et nedrykk (sammen med Storhamar) i 1979, men de kom raskt tilbake. I 1995 gikk klubben konkurs og måtte starte på nytt i 2. divisjon. Det gikk rake vegen opp igjen og bare to sesonger ble tapt i prosessen. De må selvsagt være med i klubben også de. Tre kongepokaler står i premieskapet på Brevik.
Sist, men ikke minst
Vi ble den første klubben nord for Oslo til å spille på øverste nivå i 1977-78. For øvrig også den siste til å spille utendørs, som nevnt i forrige ukes artikkel. Etter to sesonger blant eliten kom nedrykket og comebacket ble forpurret et par sesonger på grunn av hallbygging. Etablert i eliten siden 1982 og et jevnlig topplag siden 1984-85. Tross at de har kortest fartstid på lista har vi gjort nest mest ut av oss med åtte kongepokaler og ni seriegull!
Andre utfordrere
Der stopper lista etter de kriteriene vi har satt. Den neste klubben som etablerte seg på toppnivå var Lillehammer og det skjedde først i 1991-92. Andre klubber som ville ha vært selvfølgelige på lista har falt ut etter hvert. Furuset, med historie tilbake til de eldste tider i norsk hockey og sju pokaler i skapet har ikke spilt blant de beste på snart 15 år, Manglerud/Star har kommet og gått, samarbeidet med andre, men kommer alltid tilbake. Ikke ofte nok, eller tilstede nok i denne uoffisielle kåringen. Stavanger har vært representert mer eller mindre sammenhengende siden slutten av 70-tallet, men med forskjellige klubber. Trondheim har også kommet og gått, men var ikke representert på 70-tallet og ikke i dag. Lørenskog har vært oppe i samtlige tiår, men med store opphold mellom. Dermed er det fem klubber som etter vår definisjon kan kalles originale!
