Fokuset for flertallet av hockeyfans nå om dagen dreier seg, naturlig nok, om sluttspill og jakten på kongepokalen. Denne sesongen har imidlertid også kvalifiseringen for å beholde plassen i EHL fått mye oppmerksomhet. Nyskapningen med best av sju og taperen ned er ny av året og bataljen mellom Stjernen og Comet har besnæret mange! Inspirert av den ser vi derfor tilbake på Storhamars involveringer i kvalifisering for å berge plassen!
Flere kval i tidligere tider
Storhamar har vært involvert i en rekke kvalifiseringer både i jakt på opprykk og i håp om å unngå nedrykk: 1961 – tapte opprykkskval, 1962 – rykket opp etter kval, 1970 – reddet plassen i 2. div etter omspill på høsten, 1971 – rykket ned etter kval, 1972 – rykket opp etter kval, 1973 – vant nedrykksserien i 2. div. Noen av disse kommer vi kanskje tilbake til, men her er det elitestatusen det skal handle om og de fire kvalifiseringene som har handlet om det. De fire det er snakk om kom i løpet av en seksårsperiode hvor klubben drev og etablerte seg blant de beste. Det har stort sett gått bra og en av dem var til og med helt uten nytte!
1978 – dramatisk kontraktsfornyelse!
1977-78 var Storhamars første sesong på øverste nivå av norsk hockey, den gang 1. divisjon. Formatet var slik at da de ti lagene hadde møtt hverandre hjemme og borte en gang ble serien delt. De seks første spilte dobbelt serie om norgesmesterskapet, det var altså ikke noe playoff enda, mens de fire siste spilte nedrykksserie. I den serien sto det mye på spill da de to beste klarte seg og de to dårligste rykket ned! Storhamar havnet ikke helt uventet i den sistnevnte gruppa og fikk kjempe for livet!
De skulle opp mot Furuset, som var ansett som klart best, Lambertseter og den suverene dumpekandidaten Jar. Det så ikke ut til å bli noe stort problem å klare jobben. Et sterkt hjemmepoeng mot Furuset ble fulgt opp med en dramatisk borteseier mot Lambertseter. Storhamar gikk opp i 6-2 rett før den andre pausa, men røffe og tøffe oslogutter sendte tre gule og svarte på legevakta og hentet opp til 6-6 før Morten Rakstad-Larsen fant et vinnermål 14 sekunder før slutt! En nøkkelseier, siden alt tydet på at den siste trygge plassen sto mellom disse to. Jar, som hadde tatt ett fattig poeng hele sesongen, ble en annen nøkkel. Storhamar slo de oppskriftsmessig før Lambertseter presterte kunststykket å tape mot dem. Ett poeng fra de to siste hjemmekampene var nok til å sikre overlevelse. Det var bare at SIL enda hadde til gode å vinne på den nye kunstisbana og nervene kom da Lambertseter tok revansje med å vinne 7-5 og redde et teoretisk håp. Det tok en hel måned før den siste runden kunne spilles og nervene var i høyspenn i timene før kamp. Da Jar dukket opp med åtte mann, inkludert keeper, steg stemningen mange hakk! Det ble lett match: 13-2 og fornyet kontrakt!
Kvalspenning på kunstisbana i 1978 og 1979
1979 – Dro med Sparta i dragsuget
Den andre sesongen blant de beste ble tøffere for SIL. De tapte de femten første kampene i grunnserien og endte dønn sist på tabellen. Alle satte sin lit til en formutløsning etter jul, to seire på de tre siste kampene kunne også tyde på det. Håpet viste seg imidlertid å være falskt. Nyopprykkede Forward med kommende stjerner som Petter Thoresen, Ørjan Løvdal, Åge Ellingsen, Harald Bastiansen og Øystein Jarlsbo vant 9-3 i den første kvalkampen på Hamar. Foran 2000 tilskuere i Siddishallen var de uheldige og tapte 5-3 i en kamp de kunne og burde ha vunnet og da et heller svakt Sparta vant 7-2 på egen is var skjebnen langt på veg beseglet. Med stortap mot Forward og Viking var all teori også borte og det var kun æren å spille for da Sparta kom på besøk til den siste runden. De var i tillegg i poengnød! To mål fra Terje Kojedal og ett fra Steinar Johansen holdt og dermed dro SIL sarpingene med seg ned i myra. De havnet likt på poeng med Forward og måtte ut i omspill, som de tapte, og rykket med!
1983 – Alt vi har bygd kan rives ned!
De ordene tilhørte trener Hans Westberg og var en siste formaning før de viktige kampene på vårparten i 1983. Storhamar hadde gjennomført sin første sesong i 1. divisjon i egen hall og hadde vist at de hørte hjemme. I hvertfall i enkeltkamper, totalt sett ble det for få poeng og de endte nest sist på tabellen. Under den nye ordningen rykket sisteplassen, i dette tilfelle et meget svakt Hasle/Løren, rett ned, mens niendeplassen måtte ut i kvalifisering mot 2. plassen i 2. divisjon. Det ble da altså Storhamar som skulle opp mot Rosenborg. En motstander de hadde slitt mot tidligere da de var i 2. divisjon selv. Det skulle spilles to kamper og sammenlagtvinneren fikk 1. divisjonsbilletten. Mye lå altså i potten for laget som satte seg på bussen til Trondheim for det første oppgjøret. Det startet også nervøst, men Storhamar viste at de hadde høyere tempo og mer erfaring etter spill i 1. divisjon. De dro litt fra i midtperioden og i tredje var tanken tom hos trønderne! Storhamar kunne reise hjem til Hamar med 8-2-ledelse i bagen og så godt som sikret kontrakt. Det ble en ren formalitet som SIL til slutt vant 4-2 og alle kunne puste lettet ut!
Hans Westberg med brødrene Erik og Per Arne Kristiansen reddet plassen i 1983
1984 – Kval til ingen nytte!
Det hadde vært en turbulent sesong på flere hold. Storhamar hadde stått uten trener fra andre serierunde og hadde slitt med det. Serien hadde blitt spilt med åtte lag etter at Djerv hadde gått konkurs og seriemesterne i 2. divisjon, Siddis, hadde trukket laget! Forbundet debatterte med seg selv om de skulle fortsette med åtte lag også neste sesong eller gå tilbake til 10 som var den etablerte standarden. Noen avgjørelse var ikke tatt da seriespillet var omme, så for sikkerhets skyld ble det arrangert kvalifisering mellom sjuendeplasserte SIL og Strindheim som knep sølvet i 2. divisjon. Om møtet med trønderne forrige sesong hadde vært en formalitet ble dette en ren walkover! Med en opplagt Erik Kristiansen i spissen vant Storhamar det første møtet på hamar 10-1! Erik stoppet på fire mål og to assist. I returoppgjøret var Strindheim mest opptatt av å slåss og det hele ble en parodi som Storhamar vant 14-1! Til slutt landet man på at det skulle være ti lag og dermed var både Storhamar trygge og slaktofferet Strindheim rykket opp. Det sier seg selv at det ikke ble all verden og de gikk rett ned igjen etter 18 braktap den kommende sesongen!
