Torsdag går Storhamar løs på sin 19. NM-finale siden de først nådde det store målet våren 1994. Som vi skal se har disse budt på hele spekteret fra suvrene, overbevisende triumfer til noen av de største nedturene vi har med oss i det kollektive minnet. Mellom disse ytterpunktene finner vi et spekter av drama, overraskelser, nære på, pokaler som ble knepet og de som glapp.
1994
Storhamar - Lillehammer 1-3
2-3, 3-5, 4-3, 2-3 OT
Storhamar hadde kjempet i ti år og måttet døye seks tapte semifinaler før de endelit kom til det forjettede land som var NM-finalen. Lillehammer hadde kommet opp tre år tidligere. I OL-tider hadde mjøsderbyet rukket å vokse seg til det heteste oppgjøret i norsk hockey og Lillehammer hadde taket på Storhamar innbyrdes. Slik skulle det også bli i finalen og i den fjerde finalen satte nåværende HA-ekspert, Tor Nilsen, punktum med seiersmålet i overtid. Et av de mest smertelige nederlagene i klubbens historie.
1995
Storhamar - Stjernen 3-0
4-1, 7-2, 6-1
ENDELIG! 10 år etter det første sluttspillet skulle Storhamar kunne kalle seg mestere. Det ble aldri noen spenning rundt det, men det trengtes heller ikke. Mesterskapet ble langt på veg sikret med seier over VIF i semifinalen. Stjernen hadde ikke noe å stille i mot den gule og blå maskina ble båret fram av publikum til tre klare seire! Nesten like viktig som lagets triumf var Erik Kristiansens første gull 18 år etter debuten! Ikke et øye var tørt da hockey-Hamars evige ikon fikk løfte pokalen!
1996
Vålerenga - Storhamar 0-3
2-3 OT, 1-6, 3-5
Seriemesterskap og hjemmefordel hjalp ikke Vålerenga stort nå som Storhamar hadde knekt koden! Etter en svak seriestart og trenerbytte hadde Storhamar fått mer og mer sving på sakene. Petter Thoresen tok laget rett til finale hvor de stilte med favorittstempel, tross at de var lavest rangert. En dramatisk kamp en ble vunnet med en sen utlikning fra Mester Erik og et mål fra Martin Åhlberg i sudden death. Deretter danset SIL til 6-1 hjemme og hadde god kontroll på kamp tre, selv om VIF reduserte to ganger sent på.
1997
Storhamar - Vålerenga 3-1
4-3, 1-4, 1-0, 4-1
Det tredje NM-gullet på rappen kom i en sesong hvor Storhamar knapt tapte. Faktisk føltes det som de hadde alt å tape mot et Vålerenga som hadde hevdet seg inn mot finalen. Det ble den mest dramatiske finalen til da med flere jevne kamper. Den første avgjort av Pål Johnsen i et omdiskutert overtall fem sekunder før slutt. Kamp tre endte 1-0 hvor Jim Marthinsens instinkter ble redningen på slutten. Han ble også tunga på vektskåla da han sikret sitt 10. NM-gull hjemme i sin gamle lekegrind med en rekke viktige redninger da kampen vippet. Han avsluttet sittende på målet sitt og fikk selv hente pokalen!
1998
Vålerenga - storhamar 3-0
6-3, 5-1, 6-2
Vålerenga var desperate etter fire år uten pokal og med rike onkler i ryggen hadde de bygd et solid lag som skulle endre dette. Begge lag var forøvrig svenske-tunge etter at Bosman-dommen. VIF hadde forsterket seg best og da Storhamars finske stjernekeeper, Mika Rautio, var mer mennesklig i finalene var det sjanseløst for de gule og blå. Erik Kristiansen spilte sine siste kamper her.
1999
Vålerenga - storhamar 3-2
2-3, 2-6, 5-1, 5-2, 5-2
Så nære og likevel så fjernt. Storhamar jublet seg gjennom de to første finalene. Først etter hattrick fra Sergei Pushkov, som kom nettopp fra VIF, i kamp en. Deretter 6-2 og propagandahockey med Ole Eskild Dahlstrøm og Tomas «Mini» Berg i spissen i den andre. Fem semifinaler mot TIK satt nok litt i og etterhvert snudde Vålerenga det. 5-1 i kamp tre var vendepunket og da de også knep kamp fire på slutten ble det tungt for SIL. De var rett nok et stolpeskudd unna å hente opp 0-3 i kamp fem, men de ble likevel de første som lot en 2-0-ledelse fare.
2000
Vålerenga - storhamar 1-3
5-4 OT, 4-5, 3-4, 2-3
Storhamar var klar underdog i finalen, men bjeffet likevel høyest! Etter tap 46 minutter ut i sudden i kamp en fikk de trua på at dette kunne gå. De slo tilbake med sin egen 5-4-seier i kamp to og scoret seiersmålet på sitt eneste skudd i tredje. VIF pådro seg skader og mistet litt trøkk. Det utnyttet Storhamar og snudde 0-2 til 4-3 på Jordal, slik at de fikk den nødvendige borteseieren. Foran nesten 7000 på Hamar sikret Tom Erik Olsen og kameratene pokalen med 3-2!
2002
Frisk Asker - Storhamar 3-2
2-1, 1-6, 7-2, 1-3, 1-0
Storhamar hadde snudd en litt svak sesong da sportssjef Petter Salsten selv tok tøylene før sluttspillet. Det ble seier over VIF i semifinalen og en spennende finale mot Frisk av det. Ingen av lagene klarte å knekke bortebane-formelen på de fire første kampene og en kamp fem måtte til for å avgjøre. Kampens eneste mål kom tidlig i tredje da en pasning fra Nagel tok på buksa til COBA og gikk inn. Storhamar hadde noen enorme sjanser til å utlikne det siste kvarteret, men dette var bare ikke året.
2003
Vålerenga - Storhamar 4-0
5-0, 4-2, 7-0, 4-2
Med best av sju innført i finalen ventet mange en episk batalje mellom de to store. Det ble ikke veldig episk da Storhamar falt igjennom og ble herjet med i fire strake kamper. Bortekampene endte med null mål for og 12 mot til sammen. Det ble noe penere hjemme, men totalt sett var ikke SIL i nærheten her.
2004
Storhamar - Vålerenga 4-3
2-1 OT, 0-4, 2-3, 5-1, 2-3 OT, 3-2 OT, 2-1 OT
Tidenes finale! Denne inneholdt absolutt alt man kunne ønske seg og nesten hver kamp i serien fortjener sin egen utfyllende artikkel. To lag som hadde vært helt jevne i seriespillet. Ledelsen i serien skiftet fram og tilbake, fire av sju kamper gikk til sudden death, matchstraffer, tabber, enorme prestasjoner og fulle hus. Storhamar hadde muligheten til å skaffe seg matchball hjemme i kamp fem, men rotet bort 2-0 og tapte i sudden death. VIF trodde de hadde gullet i lommen med fem minutter overtall inn i sudden i kamp seks hjemme. Da serverte keeper Tommy Lund pucken på gullfat til Chris Marinucci som lett kunne avgjøre. Foran et overmætt fjøs ble det sudden death i kamp sju og først litt ut i andre overtidsperiode falt avgjørelsen da arbeidshest og doldis Michael Smithurst ble den store helten!
2007
Vålerenga - Storhamar 4-1
3-2, 2-1 OT, 1-4, 4-1, 4-2
Storhamar feiret femti år med å ta seg til sin første finale på tre år. Selvfølgelig ble det finale mot Vålerenga, men dessverre ble festen avlyst. To litt enkle tap på de to første kostet på og selv om de slo tilbake i kamp tre var det egentlig ikke veldig nære. Sluttspillet sto imidlertid i Christian Larrivées tegn med 33 poeng totalt. Han ble da også kåret til MVP, tross at han var på det tapende laget.
2008
Frisk Asker - Storhamar 2-4
2-3 OT, 1-5, 1-2, 7-1, 4-3 OT, 2-3 OT
Unge, sprudlende Frisk hadde favorittstemplet her. Seriermesterne fra Asker mot et Storhamar som hadde skuffet stort og blitt nummer fire i serien. En god plan ble lagt og med unge Ruben Smith i storform i mål vant Storhamar de tre første kampene! Med Mats Zuccarello og brødrene Abbott i spissen slo Frisk tilbake i de doble hjemmekampene i kamp fire og fem. Serien var i ferd med å snu, men Storhamar gravde dypest og og fant veien i overtid på hjemmebane. Eirik Skadsdammen ble den store helten med fulltrefferen i overtida!
2015
Stavanger - Storhamar 4-3
4-2, 3-5, 0-3, 5-2, 3-2 OT, 1-2, 4-2
Reisen fra nesten konkurs til sju kamper i NM-finalen og nytenning på alle fronter ble feiret som en seier, tross at Petter Thoresens Oilers ble akkurat litt for sterke! Det manglet litt bredde og litt erfaring i SIL, som hadde sjansen da de ledet 2-1 foran kamp fire på hjemmebane. De tvang også fram en kamp sju og var nære å hente opp 0-3 der, men det ble med forsøket. Likefullt ble de tatt i mot som helter av et smekkfullt Stortorget da de kom hjem utpå natta. De hadde tapt finalen, men vunnet folket!
2018
Storhamar - Lillehammer 4-1
7-0, 4-5, 5-2, 2-1 OT, 4-2
Det eneste som manglet i gjenreisingen av Storhamar var en kongepokal. Den skulle komme i en fin pakke med den endelige revansjen for finaletapet mot naboen i 1994! Tonen ble satt med 7-0 i den første finalen på Hamar og selv om det ble jevnere etter hvert var det egentlig aldri noen tvil om hvor pokalen skulle ende. Anført av en gigantisk Kodie Curran vant Storhamar kamp tre og fire og satte opp en skikkelig fest hjemme. Matchballen ble for øvrig sikret i sudden death på Lillehammer etter at hans geniale pasning fant kompis Josh Nicholls som scoret alene med keeper. Litt nervøst ble det da det skulle avgjøres, men to mål litt mot spillets gang i andreperiode la grunnlaget. Christian Larrivée hadde fått Mester Eriks rolle fra den første triumfen i 1995 og ble jublet fram til et etterlengtet gull.
2019
Storhamar - Frisk Asker 2-4
5-1, 2-4, 0-1, 5-1, 2-3 OT, 2-3 OT
Storhamar var storfavoritter til å forsvare gullet, men møtte bokstavelig talt veggen. Denne veggen var bevegelig og het Nicklas Dahlberg. Etter å ha blitt overlistet fem ganger i den første kampen stengte han buret og ga laget sitt muligheten til å snu serien. Selv om SIL slo tilbake klarte de ikke å bygge på det. Skader og dommerkontroverser sto i fokus da Frisk vant de to neste i overtid.
2022
Stavanger - Storhamar 4-0
6-0, 2-1, 3-2, 5-2
Etter to år uten sluttspill var det duket for fest våren 2022. Storhamar hadde spilt seg opp etter en svak seriesesong og var ventet å gi seriemesterne skikkelig kamp. Dessverre var det en annen sjukdom som felte dem. I påskepausa mellom semi og finale hadde de fått magevirus i garderoben og stilte svært redusert til finalene. Selv om et par av finalene var jevne manglet kreftene til å få noe ut av det.
2023
Stavanger - Storhamar 4-3
1-3, 2-3 OT, 5-4 OT, 3-1, 1-4, 3-0, 3-0
Patrick Thoresens jakt på sitt første NM-gull fortsatte, denne gangen med pappa Petter som trener. Etter en rekordjevn serie ble det også en rekordjevn finale. Storhamar tok de to første, men glapp litt taket da finale 3 røk mot slutten og på overtid. De skaffet seg matchball på hjemmebane i kamp seks,. Der måtte et feststemt hjemmepublikum gå slukøret hjem etter 0-3. Oilers kopierte det resultatet i kamp sju og jakten måtte fortesette.
2024
Storhamar - Vålerenga 4-1
5-1, 2-5, 4-1, 4-2, 4-3 OT
Endelig var det klart for klassikeren i finalen igjen. For første gang på 17 år, faktisk. Storhamar hadde godt tak på Vålerenga fra seriespillet og beholdt det for det meste gjennom finalen også. Med VIF-vrakede Stefan Espeland og Villiam Strøm i sentrale roller ble det storseire på hjemmebane i kamp en og tre. En smell i kamp to ble bare ei vekkerklokke og gullbilletten ble sikret i en imponerende kamp i Jordal Amfi i kamp fire. 1-2 ble til 4-2 og seieren var tryggere enn det syntes. Patrick Thoresens enorme spill i tre mot fem da det sto og vippet var et øyeblikk som aldri vil glemmes. Litt SIL-nerver kombinert med desperasjon fra VIF gjorde kamp fem ulidelig spennende. Mens publikum var i gang med forsiktig gullfeiring utliknet gjestene til 3-3 med 12 sekunder igjen. Det ble bare en liten utsettelse og 50 sekunder ut i sudden death satte Eirik Salsten inn vinnermålet! Patrick Thoresen ble endelig norgesmester og kunne juble med og foran familien!
