Han gir og tar trøkker og trives når det koker litt. Axel Sandnes (19) har ennå til gode å passere 100 kamper i ligaen, men har allerede rukket å få en spesiell plass i publikums hjerter. Vi har tatt en prat med unggutten om hans historie, gleden ved å spille tette og tøffe kamper og drømmen om å score mål på hjemmebane!
Vi møtes i Storhamar-garderoben etter istreninga, men Axel melder at han må ta ei lita sykkel-økt før vi starter. Ingenting overlates til tilfeldighetene, ikke noe slurv! Selv om han er en som ikke skyr unna situasjoner på isen er han som hockeygutter flest en hyggelig og fin fyr på privaten. Kun en skurv på kjakan viser at han var i krigen på Jordal på lørdag.
-Jeg må jo prøve å markere meg litt i ligaen, smiler han. At det er litt trøkk i kampene og litt dueller er bare fint, det er sånt jeg liker! Dessuten er jeg jo hamargutt og da er det litt ekstra å spille mot Vålerenga. Vi liker jo ikke dem spesielt godt, så da kommer det litt av seg sjøl. Det er skikkelig kule kamper å spille i!
Du fikk skryt for innsatsen fra treneren også?
-Ja, det var jo fint det da. Å få litt gode tilbakemeldinger på at man gjør jobben, sier han nesten litt beskjedent og legger til at han synes han har kommet bra i gang sjøl også. Forrige sesong kom jeg kanskje litt inn på et bananskall. Vi hadde noen skader og jeg bare ble med over fra treningskampene. Da måtte jeg bare gripe sjansen så godt det gikk og gjøre det beste ut av det. I år har jeg en god sommer bak meg og har vært med a-laget hele vegen, det er et godt grunnlag å ha.
Axel er født inn i en hockeyfamilie og har vært aktiv med puck og kølle så lenge han kan huske. Det var pappa Kurt, som selv har en håndfull kamper på Storhamars a-lag, som dro han med seg i hallen.
-Jeg var vel rundt fire år når pappa tok meg med i hallen for første gang og sida da har det vært hockey hele veien. Jeg spilte riktignok litt fotball også, men det var liksom hockey som var det store og da jeg var 13-14 år gikk jeg hundre prosent inn for det. Det var omtrent der jeg skjønte at jeg kanskje kunne gå en veg i sporten også. Det går mye i hockey i familien, det må sies. Fatter’n spilte jo litt da han var ung, begge småbrødrene mine spiller på aldersbestemte lag i klubben. I tillegg spilte søskenbarnet til mamma hjemme i Finland!
Du har nevnt for faren din at du har dobbelt så mange mål som han på a-laget?
Hehe, kanskje, men det er verre at han har spilt for Lillehammer. Det er ikke helt bra, flirer Axel!
Som en ung og fremadstormende spiller er det naturlig å tenke framover og muligheter til å teste seg på høyere nivåer. Som alle andre har Axel ambisjoner, men har beina på jorda og fokus på oppgavene i Storhamar som førsteprioritet i overskuelig framtid.
-Vi har en veldig god treningshverdag her, så det er alle muligheter til å utvikle seg langt i Storhamar. Den første målsettingen er å bli en enda fastere brikke i laget og etablere meg skikkelig. Selvfølgelig ligger det en plan der om en dag å prøve seg utenlands, det gjør det vel for alle, men det er ingen hast. Jeg har dessuten kontrakt her neste sesong også, så det er bare Storhamar som gjelder!
Innebærer planene å produsere mål andre steder enn i DNB Arena, spør vi litt på spøk. Begge hans seniormål så langt har nemlig kommet borte mot Stavanger Oilers!
-Hehe, ja, det er i grunn litt spesielt at jeg har produsert bare nedi der. En litt artig tilfeldighet, men ja jeg har veldig lyst til å sette en puck eller to her i CC Amfi også! Det har jo blitt noen sjanser i år, men så langt ikke noe hell med dem!
Hadde lørdag vært en fin anledning?
-Åh, ja! Absolutt! Å lure inn en foran mætt fjøs hadde jo vært kjempestort! Vi får bare se, en dag skjer det!
Sånn apropos lørdag. Det ble frisk bris under og etter oppgjøret i Oslo forrige helg. Er det kult å møte Vålerenga igjen så fort?
-Det er kjempekult! Jeg tror vi er litt under huden på dem nå og det er gøy når det er fyring fra start. Det er bare å fortsette der vi slapp sist, litt sånn sluttspillstemning, selv om det har vært andre kamper imellom, selvfølgelig, forteller han engasjert.
Er det noen spesielle du har et øye på?
-Nei, det er nok litt random hvem man havner i dueller med, men det er jo litt ekstra gøy å prøve å sette på plass stjernene deres litt, da. Markere seg litt og vippe de litt av pinnen! Jeg synes jo rekka vår klart oss bra mot dem sist, så det er bare å fortsette med det og gjøre det beste ut av mulighetene vi får! Nå har vi i tillegg hjemmebane og våre fans i ryggen, det er alltid litt ekstra. Jeg gleder meg, avslutter han.
