Mattias Livf er en av mange som bare skulle ta et par år her og endte opp som fullblods hamarsing med snart halve livet i byen! Etter ni sesonger som spiller er han nå klar for år fire og fem som assistent-trener for det som har blitt hans klubb! Vi har snakket karriere, NM-finaler, en god idé på fest og masse annet med hele Hamars Matte!
-Han er som en Volvo 240. Han er trygg, solid og bare går og går! Slik beskrev daværende trener Petter Salsten sin mest solide back for en 20-års tid sida. En treffende beskrivelse av den han var som spiller. Han tok ikke de store overskriftene, men var alltid på jobb og tok de defensive oppgavene først. I tillegg var han en leder og hadde bokstav på brystet nesten hele sin ni år lange karriere i gult og blått. At han skulle ende opp i en trenerrolle etter karrieren var ingen overraskelse.
-I 2000 fikk jeg et tilbud fra Trondheim og gikk for det. Jeg ville prøve noe nytt og vi ble enige om å teste et par år i Norge. Det gikk fint og så kom Storhamar på banen og det var spennende, det var jo også den gang en stor klubb som ville vinne noe! Slik starter Mattias Livf historien om hvordan han endte opp som hamargutt! -Jeg kjente til de fra før, vi hadde møtt dem et par ganger med Östervåla (Mattes moderklubb). Jeg er forresten ubeseiret mot SIL med «Våla», det minner jeg gamlegutta på en gang i blant, humrer han. Flere fra det laget endte opp her før meg: Jonas Norgren, Joakim Persson og Jonas Göthberg. På Hamar trivdes vi bra, både jeg og familien og her ble vi værende. Det ble litt opp og ned i løpet av de sesongene, men mest oppturer. To NM-gull står selvfølgelig høyest. Så ble det tøffe år på slutten med litt svakere lag og for egen del et kne som til slutt satte stopp for karrieren, oppsummerer han. Da var de for lengst innbodd her i byen og det å flytte hjem til Sverige var ikke noe alternativ. Han hadde jo til og med fått norsk pass og spilt en VM-turnering med isbjørnen på brystet!
Spillerkarrieren til Matte tok slutt i 2010, et kranglete kne orket ikke mer juling. Det var imidlertid ikke bare å slutte med hockey og snart var han involvert med juniorlaget på trenersida. Etter noen år i det han kaller sivil jobb kastet han hatten sin inn i ringen igjen i et lyst øyeblikk på golfbankett!
-Vi hadde hatt ei golfturnering på Atlungstad og da måtte det selvfølgelig til med ei lita samling etterpå. Der var blant andre Petter Thoresen og Sjur Rakstad-Larsen med. Petter hadde nettopp kommet tilbake som trener for Storhamar og de to satt under middagen og diskuterte at de manglet en assisterende trener. Forsterket med litt rødvin slo jeg frampå med at jeg kunne tenke meg å ta den jobben! Det er mange ting man kan angre på etter en god fest, men dette er ikke en av de, flirer han!
Assistenttrener er en tittel som har forandret seg i innhold gjennom årene. Fra i gamledager å mest hjelpe til med gjennomføringen er det mye mer innhold i våre dager. Mattias har hovedansvar for backene og oppfølgingen av dem.
-Ja, backene er mitt bord og de vil jeg gjerne skryte litt av. Det er en veldig fin og sjølgående gjeng, skryter han. Alle kan ta roller både i det offensive og det defensive og de er gode på å finne løsninger seg i mellom. Det er en veldig fin sak å ha i et lag. Jobben min blir å jobbe med detaljene, komme med innspill om de små tingene som kan gjøre en forskjell. Det er veldig inspirerende! Det er jo ikke bare assistenttrener-rollen som har utviklet seg, det har også backrollen gjort. Nå må du være god på alt for hevde deg og kunne være med i det offensive på en helt annen måte. Noen blir vel offensive innimellom, så der har jeg noe å lære bort. Jeg stakk aldri fram før det var rett tid, sier han med glimt i øyet!
Apropos backer! Da du signerte for klubben meldte Tom Erik Olsen at backer ikke var hockeyspillere, bare noe de fylte opp laget med, da noen spurte om du var bra!
-Hahahaha, sånt mener forwardene fremdeles! Hadde det vært i dag hadde det vært Andreas Martinsen som hadde sagt det! Det har alltid vært litt kiving mellom backer og forwards og sånn vil det forbli! Vi backer synes det er rart at noen vil spille løper. De har jo mindre istid og mer jobb, smeller han tilbake
Siden han tok jobben har pila pekt rett til himmels for Storhamar. Dobbelt sølv i den første sesongen ble fulgt av rent bord og rekordras i den andre og gjentakelse av prestasjonen i seriespillet i den tredje. Hvordan har denne reisen vært?
-Jeg visste jo at de var sugne på å vinne igjen og at satsinga var deretter, men det har vært veldig solid. Ja, jeg vil nesten si ekstremt, måten vi har klart å reprodusere resultater og prestasjoner, forteller assistenttreneren. Nøklene er et solid grunnspill med små justeringer utfra motstanderen, at folk hjelper hverandre til å være gode og stiller krav. Det er en voldsom kultur både på trening og gjennomføring i kamp. Å gjenta en sesong som i fjor er helt utrolig sterkt, mener han.
Vi lurer da på hva som er forskjellene på årets og fjorårets lag og Matte har noen klare formeninger der.
-Førsterekka i fjor var noe helt eget, den var veldig taktisk sterk og kunne snu kampbilder på egenhånd. Patrick (Thoresen), Eirik (Salsten) og (Peter) Quenneville hadde ekstremkompetanse. Det har vi ikke denne sesongen. Vi ser det litt i at vi ikke scorer riktig så mange, men vi har et ekstremt godt lag med kvalitet i alle rekker og hvor alle kan gå ut og vinne kamper for oss. Lojaliteten til system og roller er likt og det defensive er enda et snepp opp fra forrige sesong. Slipper du inn ett eller null mål taper du som regel ikke!
Han har også et hjertesukk å komme med i sakens anledning:
-Jeg føler at folk er litt forbanna på oss for at vi er gode i år igjen. At det liksom er vår skyld at det ikke er spennende nok. Det er resultat av jobben vi gjør hver eneste dag og suksessen vi skaper sammen. Det er opp til de andre å ta rygg og henge på, at få har klart det skal ikke vi ha kritikk for.
Hva var det som gjorde at han hadde lyst til å gå inn i en trenerrolle etter noen år i «sivil» jobb, lurer vi på. Svaret er som vi hører fra mange andre hockeyfolk:
-Hockey er det morsomste jeg vet! Selvfølgelig etter familie, barn, barnebarn og slikt, men det er noe helt eget ved å være i et lag. Noe du ikke får i en vanlig jobb. 25 mennesker som jobber sammen mot et mål, der alle må gjøre sitt for at det skal gå bra for de andre. Det er en unik arbeidshverdag og jeg har vokst opp i en lagfølelse, livet i en garderobe. Det er ingenting som erstatter det!
Hva med rollen i trenerteamet? Dere virker å utfylle hverandre godt?
-Det gjelder her som i alle andre ting i livet. Det går best om man er seg sjøl. Det er vi alle tre i teamet og det har vist seg å være en god miks, oppsummerer han!
Avslutningsvis må vi ta noen ord om sluttspill. Både i historisk perspektiv og med et blikk på det som skal komme.
-Sluttspill er det morsomste av alt! Det er mange gode minner fra spillerkarrieren der, jeg har jo vært så heldig å få vinne to NM-gull med klubben. Det er stort! De to gullene som spiller og det ene som trener er er alle vunnet i sudden death, kan vi bare lene oss tilbake og kose oss om en avgjørende kamp går til overtid i årets?
-Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på, men det stemmer jo! I 2004 ble det jo til og med dobbelt sudden før vi klarte å avgjøre! Rett etter finalen der ble forresten Mats (Bakke Olsen) født! Jeg husker vi sto og danset på bordet, mens Tom Erik måtte dra på føden! I 2008 hadde jeg vært skadet sida jul, men ble sendt rett inn i de to siste finalene av Sasja. Jeg hadde vel knapt gått en runde rundt rinken på trening, men det gikk bra det også! Det smakte spesielt godt å vinne foran han som påførte meg skaden, medgir han.
Nå blir det altså ny finale mot Stavanger Oilers, tanker?
-Det blir herlige kamper mellom to gode og godt organiserte lag, forteller Matte entusiastisk. Vi ser at Oilers har blitt mer lik oss, mer pragmatiske og tenker mer defensivt enn de gjorde. De har bra med store, solide spillere og en bred tropp så dette kommer til å bli en skikkelig affære. Vi må ikke gå i Frisk-fella og finne måter å ta de på!
Nå vil vi bare ut der og ha det gøy, det er jo fryktelig stusselig å få ei ukes pause nå som vi er i gang, vi burde hørt med Higson om vi kunne starte på direkten, for det er jo kjedelig å gå slik å vente når man er vant til at det er hockey hver kveld, avslutter han med et flir!
Det er ikke bare som assistent/back-trener Matte har bidratt denne sesongen. Han har også vært klesmodell og tar sin del av æren for at den nye kolleksjonen har solgt som varmt hvetebrød!